Tenk det er nå akkurat 8 måneder og 6 timer (16:59) siden jeg fikk se henne for første gang, og det var virkelig kjærlighet ved første blikk. En kjærlighet som kommer til å vare livet ut. Hun er bare så hærlig, sjarmerende, blid og utrolig god.
Smilet hennes kan smelte gråstein, og latteren hennes er bare så smittende. Synes det er helt utrolig at et lite menneske kan gjøre meg så glad og kan få meg til å føle sånn kjærlighet. Hadde det vært opp til meg så hadde jeg sittet å klemt på henne hele tiden, hver dag. Men det har hun jo ikke tid til lengre. Hehe... Hun raser rundt i høy hastighet, og har begynt å klatre på ting (viser til innlegget før dette:oP) Hehe...
Begynt å snakke og synge har hun også gjort, selv om det meste er temmelig uforståelig enda;-) Dadadapapapamamamababa aabapamada... Men hun sier også mamma, pappa og vov vov veldig klart. Og det er bare så hærlig å høre på... Gleder meg masse til det kommer mer ord og setninger. Og til alt annet som kommer nå fremover, skikkelig krabbing, reise seg selv, gå, løpe, spise selv osv. Til og med til å vaske opp etter hun har klasset med maten:-P
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar